Bokmålsordboka
frukte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frukte | frukter | frukta | har frukta | frukt! |
| fruktet | har fruktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| frukta + substantiv | frukta + substantiv | den/det frukta + substantiv | frukta + substantiv | fruktende |
| fruktet + substantiv | fruktet + substantiv | den/det fruktede + substantiv | fruktede + substantiv | |
| den/det fruktete + substantiv | fruktete + substantiv | |||
Betydning og bruk
ha resultater, hjelpe