Bokmålsordboka
friskus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en friskus | friskusen | friskuser | friskusene |
Betydning og bruk
- frisk, sprek og uredd person
Eksempel
- en friskus i hoppbakken
- uredd og fritt-talende person
Eksempel
- en friskus som ikke bryr seg om autoriteter