Bokmålsordboka
frisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frisere | friserer | friserte | har frisert | friser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| frisert + substantiv | frisert + substantiv | den/det friserte + substantiv | friserte + substantiv | friserende |
Opphav
av fransk friser ‘krølle, kruse’Betydning og bruk
- klippe, ordne og stelle hår, skjegg og lignende
Eksempel
- frisere håret;
- sminke og frisere bruden
- klippe og forme vegetasjon
Eksempel
- frisere en busk
- i overført betydning: finpusse, forbedre, polere
Eksempel
- frisere et debattinnlegg
- brukt som adjektiv
- en frisert fjernsynsversjon;
- bildet er altfor frisert