Bokmålsordboka
fremmedartet, fremmedarta
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
fremmedarta | fremmedarta | fremmedarta | fremmedarta |
fremmedartet | fremmedartet | fremmedartede | fremmedartede |
fremmedartete | fremmedartete |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
fremmedarta | fremmedarta | fremmedarta | fremmedarta |
fremmedartet | fremmedartet | fremmedartede | fremmedartede |
fremmedartete | fremmedartete |