Artikkelside

Bokmålsordboka

anføre

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å anføreanføreranførtehar anførtanfør!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
anført + substantivanført + substantivden/det anførte + substantivanførte + substantivanførende

Opphav

av tysk anführen, opprinnelig ‘føre fram’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • delegasjonen ble anført av utenriksministeren
  2. nevne, påberope seg;
    argumentere med, framholde
    Eksempel
    • har du noe å anføre til din unnskyldning?
    • anføre som bevis;
    • som anført i margen;
    • det kan anføres flere eksempler
  3. føre på ens debet
    Eksempel
    • beløpet er ved en feil blitt anført på kontoen;
    • skal du betale kontant, eller skal vi anføre beløpet?