Bokmålsordboka
fragmentere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fragmentere | fragmenterer | fragmenterte | har fragmentert | fragmenter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fragmentert + substantiv | fragmentert + substantiv | den/det fragmenterte + substantiv | fragmenterte + substantiv | fragmenterende |
Betydning og bruk
dele opp i mindre deler
Eksempel
- fragmentere ansvar
- brukt som adjektiv
- en stadig mer fragmentert verden