Bokmålsordboka
andøve
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å andøve | andøver | andøvde | har andøvd | andøv! |
andøvet | har andøvet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
andøvd + substantiv | andøvd + substantiv | den/det andøvde + substantiv | andøvde + substantiv | andøvende |
andøvet + substantiv | andøvet + substantiv | den/det andøvede + substantiv | andøvede + substantiv | |
den/det andøvete + substantiv | andøvete + substantiv |
Opphav
norrønt andǿfaBetydning og bruk
holde en båt stille med årene mot vind og strøm
Eksempel
- ligge og andøve