Bokmålsordboka
forvei, forveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en forveg | forvegen | forveger | forvegene |
| en forvei | forveien | forveier | forveiene |
Opphav
av for- (1Faste uttrykk
- i forveien
- tidligere, før (3, 1)
- to dager i forveien;
- bomben ble varslet to timer i forveien
- på forhånd
- alt var planlagt i forveien