Bokmålsordboka
fortann
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en fortann | fortannen | fortenner | fortennene |
hunkjønn | ei/en fortann | fortanna |
Opphav
av for- (1Betydning og bruk
tann foran i munnen