Bokmålsordboka
forsyne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsyne | forsyner | forsynte | har forsynt | forsyn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsynt + substantiv | forsynt + substantiv | den/det forsynte + substantiv | forsynte + substantiv | forsynende |
Opphav
av forsyn (1 opprinnelig ‘sørge for’Betydning og bruk
Eksempel
- forsyne en med penger;
- være vel forsynt med varer;
- kraftverket forsyner byen med elektrisk kraft
Faste uttrykk
- forsyne megbrukt for å uttrykke overraskelse
- så begynte det forsyne meg å regne også!
- jeg tror forsyne meg at du har rett!
- forsyne segta for seg av mat og drikke