Bokmålsordboka
forsoner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en forsoner | forsoneren | forsonere | forsonerne |
Betydning og bruk
særlig i religiøst språk: noen som forliker
Eksempel
- Kristus, vår forsoner