Bokmålsordboka
forsikringstaker, forsikringstager
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en forsikringstager | forsikringstageren | forsikringstagere | forsikringstagerne |
en forsikringstaker | forsikringstakeren | forsikringstakere | forsikringstakerne |
Betydning og bruk
person som har en forsikringspolise;
person som tegner en forsikring