Bokmålsordboka
forråtnelse
substantiv hankjønn
forråtning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forråtnelse | forråtnelsen | forråtnelser | forråtnelsene |
| en forråtning | forråtningen | forråtninger | forråtningene | |
| hunkjønn | ei/en forråtning | forråtninga | ||
Opphav
av foreldet forråtne ‘råtne opp’Betydning og bruk
det å råtne
Eksempel
- det stinket av forråtnelse;
- kornet begynte å gå i forråtnelse;
- forråtnelse av organisk materiale