Bokmålsordboka
andektig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| andektig | andektig | andektige | andektige |
Uttale
andekˊtiOpphav
av tysk andächtig; jamfør andaktBetydning og bruk
Eksempel
- sitte i andektig taushet
- som adverb
Eksempel
- publikum lyttet andektig