Bokmålsordboka
forordning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forordning | forordningen | forordninger | forordningene |
| hunkjønn | ei/en forordning | forordninga | ||
Opphav
fra tysk; av ordneBetydning og bruk
- det å forordne (1)
Eksempel
- forordning av medisin
- lovbestemmelse fra en myndighet
Eksempel
- en forordning fra keiseren
- i Danmark-Norge 1537–1814: allminnelig lov gitt av kongen til hele folket;til forskjell fra reskript
Eksempel
- kongelig forordning
- i EU-rett: juridisk dokument som får lovs kraft i enkeltlandene uten å være vedtatt der
Eksempel
- en forordning for EU;
- forordningen om beskyttelse av personopplysninger