Bokmålsordboka
forkynnelse
substantiv hankjønn
forkynning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forkynnelse | forkynnelsen | forkynnelser | forkynnelsene |
| en forkynning | forkynningen | forkynninger | forkynningene | |
| hunkjønn | ei/en forkynning | forkynninga | ||
Betydning og bruk
- det å kunngjøre høytidelig;jamfør forkynne (1)
Eksempel
- forkynnelsen av dommen
- det å forkynne (2)
Eksempel
- forkynnelsens form og innhold;
- dagens forkynnelse tar utgangspunkt i efeserbrevet