Bokmålsordboka
forhøyelse
substantiv hankjønn
forhøying
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forhøyelse | forhøyelsen | forhøyelser | forhøyelsene |
| en forhøying | forhøyingen | forhøyinger | forhøyingene | |
| hunkjønn | ei/en forhøying | forhøyinga | ||
Betydning og bruk
- det å gjøre eller bli høyere;jamfør forhøye (1)
Eksempel
- forhøyelse av gulvet
Eksempel
- innvilge en forhøyelse av lånet;
- manglende betaling vil føre til en forhøyelse av gebyret