Bokmålsordboka
forelegg
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et forelegg | forelegget | forelegg | foreleggaforeleggene |
Betydning og bruk
- krav fra politiet om mulkt for en forseelse (1)
- manuskript som det skrives av etter
Faste uttrykk
- forenklet foreleggbot som en vedtar på stedet