Bokmålsordboka
fon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fon | fonen | foner | fonene |
Opphav
av gresk phone ‘lyd, stemme’Betydning og bruk
i språkvitenskap: minste lydlige segment i en ytring;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fon | fonen | foner | fonene |