Bokmålsordboka
folkemål
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et folkemål | folkemålet | folkemål | folkemålafolkemålene |
Opphav
jamfør mål (2; trolig først brukt av Wergeland i 1832Betydning og bruk
- dialektalt talespråk innenfor et område;til forskjell fra normalmål
- talemål som ikke er normert av skriftspråket;til forskjell fra riksmål (1)