Bokmålsordboka
fløte 1, fløyte 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fløte | fløten | fløter | fløtene |
| en fløyte | fløyten | fløyter | fløytene |
Opphav
norrønt flautir flertall ‘skum av sur melk’, opprinnelig ‘det som flyter oppå’Betydning og bruk
fettrik bestanddel av melka
Eksempel
- jordbær med fløte på
Faste uttrykk
- skumme fløtenta det beste;
ha fordel av det andre har gjort