Bokmålsordboka
florere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å florere | florerer | florerte | har florert | florer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| florert + substantiv | florert + substantiv | den/det florerte + substantiv | florerte + substantiv | florerende |
Opphav
fra latin; av flor (2Betydning og bruk
vokse, blomstre;
utfolde seg, bre seg
Eksempel
- korrupsjonen florerer;
- det florerer med påstander