Bokmålsordboka
flette 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en flette | fletten | fletter | flettene | 
| hunkjønn | ei/en flette | fletta | ||
Opphav
norrønt flétta; beslektet med flette (2Betydning og bruk
noe som er flettet (2, særlig hår
Eksempel
- ha lange fletter
Faste uttrykk
- ... fletta av noen/noegjøre noe mye bedre eller mer intenst enn andre- koret sang fletta av publikum;
- de rodde fletta av resten av feltet;
- filmen skremte fletta av meg
 
- gå rett i fletta- om alkohol: virke raskt- denne drinken går rett i fletta;
- sjampanje går rett i fletta på meg
 
- påvirke sterkt- musikken går rett i fletta på publikum;
- medgangen gikk rett i fletta på dem
 
 
- koste flettavære svært dyrt- det kommer til å koste fletta å innfri løftene;
- ha det gøy uten at det koster fletta
 
- vill i flettaopprømt, i høy stemning- han ble helt vill i fletta da han så maskinen