Bokmålsordboka
flekke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flekke | flekker | flekka | har flekka | flekk! |
| flekket | har flekket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flekka + substantiv | flekka + substantiv | den/det flekka + substantiv | flekka + substantiv | flekkende |
| flekket + substantiv | flekket + substantiv | den/det flekkede + substantiv | flekkede + substantiv | |
| den/det flekkete + substantiv | flekkete + substantiv | |||
Opphav
norrønt flekkaBetydning og bruk
- sette flekker på;søle til
Eksempel
- flekke til blusen
- male over slitte steder før første strøk med maling på en overflate
Eksempel
- vi begynte med å flekke veggene
- fylle hull i mur med sement