Bokmålsordboka
A-menneske, a-menneske
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et a-menneske | a-mennesket | a-mennesker | a-menneskaa-menneskene |
| et A-menneske | A-mennesket | A-mennesker | A-menneskaA-menneskene |
Opphav
trolig beslektet med a- (1Betydning og bruk
person som er mest opplagt om morgenen;
motsatt B-menneske