Bokmålsordboka
finregne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å finregne | finregner | finregna | har finregna | finregn! |
| finregnet | har finregnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| finregna + substantiv | finregna + substantiv | den/det finregna + substantiv | finregna + substantiv | finregnende |
| finregnet + substantiv | finregnet + substantiv | den/det finregnede + substantiv | finregnede + substantiv | |
| den/det finregnete + substantiv | finregnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
regne (2, 2) nøye
Eksempel
- jeg har ikke finregnet på det