Artikkelside

Bokmålsordboka

ambiguitet

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en ambiguitetambiguitetenambiguiteterambiguitetene

Uttale

ambiguiteˊt

Opphav

av latin ambiguus ‘tvetydig, skiftende’, av ambigere ‘vakle, tvile’; jamfør ambi-

Betydning og bruk

det å være tvetydig;