Bokmålsordboka
fike
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fike | fiker | fika | har fika | fik! |
fiket | har fiket | |||
fikte | har fikt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
fika + substantiv | fika + substantiv | den/det fika + substantiv | fika + substantiv | fikende |
fiket + substantiv | fiket + substantiv | den/det fikede + substantiv | fikede + substantiv | |
den/det fikete + substantiv | fikete + substantiv | |||
fikt + substantiv | fikt + substantiv | den/det fikte + substantiv | fikte + substantiv |
Betydning og bruk
slå eller daske på øret eller kinnet
Eksempel
- fike til en