Bokmålsordboka
fersken 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fersken | ferskenen | ferskener | ferskenene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin ‘persisk (eple)'Betydning og bruk
- saftfull, rødgul frukt med hårete skall og stor stein av ferskentre;jamfør nektarin