Bokmålsordboka
fasthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fasthet | fastheten | fastheter | fasthetene |
| hunkjønn | ei/en fasthet | fastheta | ||
Betydning og bruk
- det å være fast (2);jamfør bruddfasthet, strekkfasthet og trykkfasthet
Eksempel
- metallet har god fasthet mot korrosjon
- det å være bestemt
Eksempel
- vise fasthet i oppdragelsen