Bokmålsordboka
fartøy
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et fartøy | fartøyet | fartøyfartøyer | fartøyafartøyene |
Opphav
fra nederlandsk opprinnelig ‘redskap til å fare med’; jamfør tøy (2Betydning og bruk
større farkost, særlig til bruk på vann
- som etterledd i ord som
- borefartøy
- fangstfartøy