Bokmålsordboka
farge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å farge | farger | farga | har farga | farg! |
| farget | har farget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| farga + substantiv | farga + substantiv | den/det farga + substantiv | farga + substantiv | fargende |
| farget + substantiv | farget + substantiv | den/det fargede + substantiv | fargede + substantiv | |
| den/det fargete + substantiv | fargete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; av farge (1Betydning og bruk
- gi (en annen) farge (1, 1)
Eksempel
- farge klær;
- farge håret;
- tøy som farger av i vask