Bokmålsordboka
fallitterklæring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fallitterklæring | fallitterklæringen | fallitterklæringer | fallitterklæringene |
| hunkjønn | ei/en fallitterklæring | fallitterklæringa | ||
Betydning og bruk
- kunngjøring om at en er fallitt (1, 1)
- i overført betydning: det å innrømme at en ikke greier noe
Eksempel
- å gi opp nå ville være en fallitterklæring