Bokmålsordboka
fallitt 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fallitt | fallitt | fallitte | fallitte |
Opphav
fra italiensk; av fallereBetydning og bruk
som har gått fallitt (1, 1);
Eksempel
- erklære seg fallitt;
- firmaet er fallitt