Bokmålsordboka
falk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en falk | falken | falker | falkene |
Opphav
norrønt falkr; fra lavtyskBetydning og bruk
rovfugl i familien Falconidae med spisse vinger og et skarpt framspring på hver side av overnebbet
Eksempel
- jaktfalk, tårnfalk, vandrefalk