Bokmålsordboka
skiveutgliding, skiveutglidning, skiveutgliing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skiveutgliding | skiveutglidingen | skiveutglidinger | skiveutglidingene |
en skiveutglidning | skiveutglidningen | skiveutglidninger | skiveutglidningene | |
en skiveutgliing | skiveutgliingen | skiveutgliinger | skiveutgliingene | |
hunkjønn | ei/en skiveutgliding | skiveutglidinga | skiveutglidinger | skiveutglidingene |
ei/en skiveutglidning | skiveutglidninga | skiveutglidninger | skiveutglidningene | |
ei/en skiveutgliing | skiveutgliinga | skiveutgliinger | skiveutgliingene |
Betydning og bruk
det at en av skivene av brusk i ryggsøylen kommer ut av stilling og presser på nerver og lignende i ryggmargen;