Bokmålsordboka
turkart
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et turkart | turkartet | turkartturkarter | turkartaturkartene |
Betydning og bruk
kart beregnet til turbruk, med inntegnede stier, overnattingssteder og lignende