Bokmålsordboka
vrikkehull, vrikkehøl
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vrikkehøl | vrikkehølet | vrikkehøl | vrikkehølavrikkehølene |
| et vrikkehull | vrikkehullet | vrikkehullvrikkehuller | vrikkehullavrikkehullene |
Betydning og bruk
liten utsparing (2) i akterspeil (1) på båt til åre, for å ta seg fram i trangt farvann;
jamfør vrikke (3)