Bokmålsordboka
vegring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vegring | vegringen | vegringer | vegringene |
| hunkjønn | ei/en vegring | vegringa | ||
Betydning og bruk
det å vegre seg;
det å være negativ eller nekte noe
Eksempel
- vegring mot å tenke nytt