Bokmålsordboka
veibit, vegbit
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vegbit | vegbiten | vegbiter | vegbitene |
| en veibit | veibiten | veibiter | veibitene |
Betydning og bruk
lite stykke vei;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vegbit | vegbiten | vegbiter | vegbitene |
| en veibit | veibiten | veibiter | veibitene |