Artikkelside

Bokmålsordboka

vigselrett, vigselsrett

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en vigselrettvigselrettenvigselrettervigselrettene
en vigsels­rettvigsels­rettenvigsels­rettervigsels­rettene

Betydning og bruk

  1. myndighet til å vie (5) folk
    Eksempel
    • ordføreren har vigselrett
  2. rett til å gifte seg
    Eksempel
    • få vigselrett for homofile