Bokmålsordboka
utvåket, utvåkt, utvåka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utvåka | utvåka | utvåka | utvåka |
| utvåket | utvåket | utvåkede | utvåkede |
| utvåkete | utvåkete | ||
| utvåkt | utvåkt | utvåkte | utvåkte |
Betydning og bruk
trøtt av å ha våket lenge
Eksempel
- en sliten og utvåket mann