Bokmålsordboka
alminnelighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en alminnelighet | alminneligheten | alminneligheter | alminnelighetene |
| hunkjønn | ei/en alminnelighet | alminneligheta | ||
Betydning og bruk
- det som er forventet, det vanlige
Eksempel
- i alminnelighet er vi hjemme etter klokka seks
- ordinær, banal uttalelse
Eksempel
- kjede tilhørerne med alminneligheter
Faste uttrykk
- i sin alminneligheti det store og hele, vanligvis