Bokmålsordboka
uredelighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uredelighet | uredeligheten | uredeligheter | uredelighetene |
| hunkjønn | ei/en uredelighet | uredeligheta | ||
Betydning og bruk
det å være uredelig;
uærlighet
Eksempel
- bli anklaget for løgn og uredelighet