Bokmålsordboka
tutling 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tutling | tutlingen | tutlinger | tutlingene |
Betydning og bruk
svak og skrøpelig person;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tutling | tutlingen | tutlinger | tutlingene |