Bokmålsordboka
kjevesperre
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjevesperre | kjevesperren | kjevesperrer | kjevesperrene |
| hunkjønn | ei/en kjevesperre | kjevesperra | ||
Betydning og bruk
tilstand i kjevemusklene som gjør at en ikke kan åpne munnen, for eksempel ved stivkrampe;