Bokmålsordboka
brennefang
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et brennefang | brennefanget | brennefang | brennefangabrennefangene |
Betydning og bruk
ved eller annet emne til å brenne (2, 1) og fyre med;
jamfør fang (4)