Bokmålsordboka
tyvskyte, tjuvskyte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tjuvskyte | tjuvskyter | tjuvskjøttjuvskøyt | har tjuvskutt | tjuvskyt! |
| å tyvskyte | tyvskyter | tyvskjøttyvskøyt | har tyvskutt | tyvskyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tjuvskutt + substantiv | tjuvskutt + substantiv | den/det tjuvskutte + substantiv | tjuvskutte + substantiv | tjuvskytende |
| tyvskutt + substantiv | tyvskutt + substantiv | den/det tyvskutte + substantiv | tyvskutte + substantiv | tyvskytende |
Betydning og bruk
skyte ulovlig;
drive krypskyting
Eksempel
- tyvskyte småvilt
- brukt som adjektiv:
- en tyvskutt hjort