Bokmålsordboka
espri, esprit
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en espri | esprien | esprier | espriene |
| en esprit | espriten | espriter | espritene |
Uttale
espriˊOpphav
fransk esprit; av latin spiritus ‘ånd’Betydning og bruk
Eksempel
- gallisk espri;
- han er full av espri