Bokmålsordboka
svekking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
svekkelse 2
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en svekkelse | svekkelsen | svekkelser | svekkelsene |
| en svekking | svekkingen | svekkinger | svekkingene | |
| hunkjønn | ei/en svekking | svekkinga | ||
Betydning og bruk
det å svekke;
det å gjøre svakere eller dårligere
Eksempel
- svekking av beredskapen